Verk: Eva Stenram. from the series Nocturnal Pieces. 1) Night Table Survey (Back), 2021. 2) Night Table Survey (Top Drawer), 2021. 3) Night Table Survey (Bottom Drawer), 2021. 4) Saliva IV, 2021 5) Sideboard Survey, 2021.
Det hele startet med en drøm. Eva Stenram, Tom Lovelace, Emma Bäcklund og jeg snakket sammen hver uke over en tidsramme på tre måneder over zoom våren 2021. Bäcklund og jeg ønsket å fortsette å ha dialoger sammen selv med nedstegninger og isolasjoner i egne hjem. Vi ønsket å fortsette og samarbeide, og å skape forbindelser mellom kunstnere. Vi inviterte Stenram og Lovelace til vårt felles prosjekt kalt Chapters hvor de hadde muligheten til å forberede et prosjekt i sammen igjennom samtaler. Møtene skjedde over zoom og mail.
Eva begynte å fortelle om en drøm hun hadde hatt natten i forveien. Drømmen hadde vært om Lovelace, hun hadde drømt at det tok Lovelace å gå en halv time fra togstasjonen til hennes hjem.
Basert på drømmen brukte hun en numerologi bok som oversetter drømmer inn til vinnende lotteri nummer som hun igjen oversatte til en RGB farge:
RGB 120, 138, 60
I Stenrams neste drøm var hun hjemme hos Lovelace og hun ble overrasket da hun så at han hadde samme sidebord som henne. I drømmen betød det at siden de hadde samme sidebord så måtte de være i familie. Dobling av objekter.
Hun ble videre interessert i denne doblingen av objekter. Doblingen av sidebordet og dens betydning fra dens solide tilstand i den våkne verden, til en helt annen i den drømmende tilstand, hvor den tar for seg nye assosiasjoner.
Drømmen ble starten på Stenrams verk Nocturnal Pieces som er en utforskning av prosessen med å sovne; transformasjonen av aktive kropper til ubevisste former omgitt av mørke og natt.
Stenram trekker paralleller mellom den indre og den ytre verden. Verket er skann av objekter i husets mest intime rom under en isolasjon, soverommet, dette fordi hun begynte å skanne med engang hun våknet. Objektene ble skannet etter urolige netter fylt av drømmer, deretter ble skanningen puttet sammen som en urolig representasjon av det faktiske objekt. Stenrams usammenhengende komposisjoner etterligner den visuelle handlingen når man blunker for å holde seg våken og fragmenter av en verden som flyter inn i drømmer.
Nocturnal Pieces består av skann av hennes sidebord, seng, terskel og nattbord. Stenram var interessert i formendringer, og hvordan formen er ufiksert. Hun referer også til Marcel Proust og om hvordan vi blir til objekter når vi sover, akkurat som møblene i rommet:
"I would go back to sleep, and would sometimes wake again for brief moments only, long enough to hear the organic creak of the woodwork, open my eyes and stare at the kaleidoscope of the darkness, savour in a momentary glimmer of consciousness the sleep into which were plunged the furniture, the room, that whole of which I was only a small part and whose insensibility I would soon return to share.” Marcel Proust
Søvnige objekter.
For å lage skan av møblene brukte hun en håndholdt skanner, som hun flyttet over overflaten på møblene, og skanneren skanner etter hvert som den får friksjon på objektet. Siden objektene er ujevne så gir det unøyaktigheter i skanningen, de ble så tilslutt satt sammen digitalt. Skanningen er et forsøk på å kartlegge formen til disse objektene. I noen av bildene ser det ut som møblene mister eller endrer formen.
Glatte, harde overflater begynner å bøye og forvrenge seg, hull oppstår og flater blir komprimert eller strukket ut. De blir mer formbare, usikre. Stenram nevner at de kanskje minner oss om former som vi ser i mørket, som vi ikke helt kan finne ut av deres eksakte form.
Overflaten på hvert møbel ble skannet to ganger, og de separate skanningene ble sydd sammen. Hver gang ble formen endret. De to forskjellige skanninger av samme møbel ble til to forskjellige bilder av møbelet - den ble ikke den samme formen for hver gang, forvrengt individuelt, men hver refererer til det faktiske objektet i leiligheten hennes. Transformasjonen skjedde gjennom utflating av et tredimensjonal objekt til et todimensjonal. Linjene til objektet ble strøket ut, lagt til nye former fra når de stod oppreist, formen ble organisk, voksende, dryppsteinaktige.
Ved å skanne objektet to ganger, så fikk det frem ideen om transformasjon/metamorfose som hun ønsket, og følelse av bevegelse, ved at øynene går frem og tilbake mellom de to skanningene. Stenrams transformasjonen av treverk, hvor hun sa at det vi ser er transformasjonen av aktive kropper til ubevisste amorfe objekter som ikke er i stand til å skille "selvet" i nattens søvn og mørke.
Stenram ser på skannene som myke, og er inspirert av Claes Oldenburgs myke skulpturer, som kunsthistorikeren Max Kosloff kalte «komatøse objekter». Dette er søvnige stykker, gjenstander som henger, faller, mister form, og grenser. I prosessen med å sovne og våkne, blir innsiden og utsiden uskarp. Kroppens grenser virker mer porøse, alt henger sammen. Skiftet mellom å våkne og å drømme er ikke sømløst og det ene går over i det andre, og understreker hvordan persepsjon og fantasi henger sammen.
For Nocturnal Pieces ønsket Stenram om å finne måter å skildre denne lekkasjen fra innsiden til utsiden og tilbake igjen på. Inspirert av et sitat fra Jean-Luc Nancys The Fall of Sleep, hvor hun skriver at natt identifiserer ute med inne, begynte hun videre å skanne spyttet sitt da hun våknet fra en natt med intense drømmer. Et forsøk på å fange denne drømmetilstanden som glipper så lett, så vel som en måte å tenke på drømmenes kosmiske ekspansivitet, og hvordan tid og rom er grenseløse i drømmer. Disse små driblingene av spytt, som stammer fra Stenrams sovende kropp, antyder undervannslandskap, stjerner og galakser, som forvandler det intime og indre til noe mer ekspansivt og universielt.
“Ideen om bevissthet som bare kommer tilbake en kort stund og deretter blir kastet tilbake i bevisstløsheten - og blir med i bevisstløsheten til resten av rommet. Igjen handler det om denne utviskingen av grenser, integrasjon og tilknytning til objekter.” - Eva Stenram